Forsvaret: bedre fysisk form i befolkningen kan styrke Norges beredskap — krever folkehelseforlik på Stortinget
Forsvaret mener at bedre fysisk form i befolkningen vil øke totalberedskapen og ønsker et tverrpolitisk folkehelseforlik på Stortinget. Forslagets kjerne er å samle alle partier om en felles metode for å få flere i bevegelse, uavhengig av politisk farge, slik at samfunnet blir mer robust den dagen kriser eller væpnede konflikter krever innsats fra befolkningen. Dette ble framhevet av orlogskaptein André Ringdal fra Sjøforsvaret under en debatt arrangert av Aktivitetsalliansen. Debatten, med temaet «En hverdagssterk nasjon – fysisk aktivitet som medisin, beredskap og byggestein for folkehelsen», samlet representanter fra Forsvaret, Helsedirektoratet, Legeforeningen, forskere, fastleger og politikere fra flere partier.
Deltakerne var samstemte om at fysisk aktivitet virker både som forebygging mot sykdom og som styrking av befolkningens evne til å takle fysiske belastninger, noe som også er avgjørende for forsvarsevne og totalforsvar.
Stillesitting og fall i fysisk kapasitet blant unge
Ringdal varslet om en tydelig nedgang i fysisk kapasitet blant unge som møter til tjeneste og pekte på brede samfunnsutfordringer: en «stillesittingspandemi» og en «skjermpandemi». Selv om moderne krigføring er mer teknologisk, understreket han at mennesker fortsatt må tåle store fysiske belastninger. God fysisk form er derfor både et folkehelse- og et beredskapstema.
Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle tok til orde for å flytte ansvaret fra individet til strukturelle tiltak. Han mente det er urimelig å legge hele byrden på ungdommene når samfunnet strukturelt fremmer inaktivitet, og foreslo blant annet en time daglig fysisk aktivitet i skolen. Hjelle beskrev fysisk aktivitet som nærmest en «mirakelkur» som forebygger sykdom, styrker psykisk og fysisk helse og kan redusere presset på helsetjenestene — kunnskap som allerede foreligger og som ifølge flere debattanter bør omskapes til handling, ikke venting på mer forskning.
Pilotprosjekter uten oppskalering
Christina Gjestvang fra Norges idrettshøgskole kritiserte manglende evne til å gjøre gode pilotprosjekter permanente. Norge er etter hennes mening svært flink til å teste ut intervensjoner, men sliter med å implementere og skalere det som virker. Fysisk aktivitet og folkehelse får dessuten sjelden status som valgsakspolitikk, noe som svekker politisk vilje til langvarige løsninger.
Fastlegene: mangler stabile tilbud å henvise til
Flere fastleger i panelet beskrev konsekvensene av inaktivitet i sin daglige praksis. Fastlege Øyvind Kjerpeset mente store deler av sykdomsbildet han møter i allmennpraksis bunner i manglende aktivitet. Han løftet fram Frisklivssentralene som et godt tiltak, men påpekte at ustabil finansiering og svak koordinering gjør tilbudene fragmenterte. Ståle Sagabråten fra Legeforeningen sa at leger ofte mangler steder å sende pasientene for å bli aktive, fordi lavterskeltilbud først kuttes når kommuneøkonomien strammer til.
Lis Pedersen Strøm fra Folkehelseforeningen pekte på at voksne som i dag er inaktive ofte har dårlige erfaringer med idrett og aktivitet fra barne- og ungdomstid. Hun understreket behovet for enkle, inkluderende arenaer som gir mestring og trygghet, slik at flere tør prøve seg — ikke bare informasjon om at man «må trene».
Arbeidslivet som neste store arena
Aktivitetsalliansen tok også opp arbeidslivets rolle. Anders Hall Grøterud beskrev nåværende arbeidshverdag som preget av langvarig stillesitting og et system der arbeid og fritid sperrer for fysisk aktivitet; mange kommer hjem og skal «fikse» helsa på fritiden uten å ha kapasitet til det. Statistikker som ble sitert i debatten viste at et stort flertall sitter stille mer enn åtte timer daglig, og at en høy andel har stillesittende jobber. Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger må personer med stillesittende arbeid være betydelig mer aktiv på fritiden for å kompensere — noe få klarer.
Grøterud argumenterte for at aktivitet må bli en naturlig del av arbeidsdagen, blant annet gjennom aktive pauser, aktiv transport og «exercise snacks» som et alternativ til tradisjonelle pauser.
Forslag om avtale med arbeidslivet mot stillesitting
Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe foreslo en konkret modell: en intensjonsavtale mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, på samme måte som tidligere avtaler med næringslivet om sunnere kosthold, for å redusere stillesitting på arbeidsplassen. En slik avtale vil flytte deler av ansvaret fra individets fritid til arbeidsplassen.
Politisk vilje og samlet ansvar
Flere politikere uttrykte åpenhet for et bredt samarbeid om folkehelse. Representanter fra både Arbeiderpartiet og Høyre signaliserte at fysisk aktivitet kan egne seg som tema for tverrpolitisk enighet. Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet utfordret samtidig politikere på viljen til å ta konsekvensene av egne ord — også i form av tiltak som kan begrense enkeltes frihet for å oppnå kollektiv gevinst i form av økt aktivitet. Han var usikker på om et flertall klarer å stå i slike tiltak, men mente beredskapsperspektivet kunne gjøre det lettere å samle støtte, fordi beredskap er noe folk i større grad forstår.
Helsedirektoratet etterlyser ett ansvarlig organ
Linda Granlund fra Helsedirektoratet pekte på at utfordringen ligger i at ingen har helhetlig ansvar for fysisk aktivitet. Tiltaket berører mange sektorer — helse, skole, arbeidsliv, transport, arealplanlegging og kommunal forvaltning — og dermed eier alle litt, men ingen eier nok, oppsummerte debatten. Granlund mener dokumentasjonen for hva som virker er god nok; nå kreves politisk mot og samordnet gjennomføring slik at fysisk aktivitet blir en naturlig del av folks hverdag.
Oppsummering: enighet om problemene, uenighet om hvem skal ta ansvar
Debatten viste bred enighet om grunnproblemene: Forsvaret observerer svekket fysisk kapasitet, fastleger ser sykdomsbyrden av inaktivitet, forskere vet hvilke tiltak som virker, Helsedirektoratet etterlyser samlet ansvar, og arbeidslivet har et stort stillesittingsproblem. Samtidig signaliserte politikere fra både Arbeiderpartiet og Høyre åpenhet for samarbeid om folkehelse. Flere i debatten mente at koblingen mellom fysisk aktivitet og beredskap kan gi temaet den politiske tyngden som hittil har manglet. Konklusjonen fra panelet var entydig: vi trenger ikke vente på mer kunnskap — vi må bruke den vi har og finne måter å implementere kjent og effektiv praksis på, både i skolen, i helsetjenesten, i arbeidslivet og i lokalsamfunnene, for å bygge en mer robust og beredskapssterk befolkning.
